Nytt år, nye muligheter og en liten pause fra bloggen.
Etter en hektisk og utrolig fin dansehøst har jeg nå tatt i mot et par forkjølelser på rekke og rad. Ikke akkurat velvillig, men det er jo typisk at man blir syk etter en intens jobbperiode. Jeg er i hvert fall takknemlig for at jeg holdt meg frisk og delvis rask 10 lørdager på rad i høst!
Til tross for tett nese og sår hals har nå julefreden endelig senket seg. Og det var vel på tide, det er tross alt julaften i dag!
Jeg vil derfor ønske alle en deilig jul og et herlig nytt år!
For min del byr 2010 på mye nytt og spennende. Min "julaften" er jo først om en måned, når babyen skal komme. (Jeg regner med at den allerede er veloppdragen og kommer presis;-) Jeg gleder meg til å se hva slags person som kommer, og til alle de nye utfordringene og gledene det neste året vil bringe.
Jeg gleder meg også til å følge en ny sesong av Norske Talenter, denne gangen fra sofakroken. Det blir litt vemodig, men samtidig fint. Jeg har vært så heldig å få bli litt kjent med de nye programlederne Marthe og John nå før jul, og jeg gleder meg til å se dem på skjermen. De har en herlig kjemi og utstråling, og jeg tror de vil tilføre både humor og sjarme til programmet!
Hjemmetid for meg betyr også at jeg vil ta en pause fra bloggingen. Jeg vil derfor med dette si tusen takk til alle som har vært innom her og lest, og som har fulgt Skal vi danse så trofast i høst.
Måtte 2010 bringe dere mye bra på TV, god helse, kjærlighet, glede, flaks og lykke!
Pia.
Måtte den beste jåla vinne!
Alt klart for finale!?
Snart, i hvert fall. Nå har Kristian og jeg finpusset manus sammen en siste gang, så nå sitter jeg på kafé og pugger! Og blogger, da. Det er ikke alltid like lett å konsentrere seg.
Men foreløpig er i hvert fall nervene under kontroll. Det blir en litt annerledes sending i morgen,- så det blir viktig å holde tunga rett i munnen. Utfordringen for oss er likevel minimal i forhold til den Carsten og Mia står ovenfor: tre danser hver. De skal virkelig få vist hva de har lært i høst!
To ganger tre danser betyr også høyt tempo backstage: seks frisyrer, seks kjoler og seks dresser, ny sminke, nye sko... Og alle skift skal foregå mens direktesendingen er i gang. Det er imponerende hvor proffe og flinke våre kostymører, frisører og maskører er! Selv kan jeg bruke timesvis på sminke og hår bare jeg skal på en lusen liten privatfest. Her er det snakk om fulle skift på bare noen få minutter. Tenk å ha et sånt team rundt seg i julebordsesongen! Skulle ønske jeg kunne ta med meg hele bunten hjem.
Jeg slipper heldigvis de store skiftene i morgen,- det blir bare én kjole, én runde i sminken og én sveis på meg. Men det skal jammen ikke bli dårlig for det. For første gang skal jeg ha en "mammakjole" på meg, så det blir spennende! Kjolen er fra www.mamasita.no. Et godt tips for julebordsesongen til andre gravide jåler der ute.
Uavhengig av kjoler, sveiser, paljetter og fjær... - hvem vinner i morgen?
Jeg tipper det blir den som danser best. Enkelt og greit. Og det kan bli veldig jevnt. Carsten har jo vært stødig og imponert fra starten, mens Mia har hatt en imponerende utvikling. Så kanskje håret og antrekket blir avgjørende likevel?
Uansett utfall er begge verdige vinnere, så jeg vil bare si; Måtte den beste jåla vinne!
Pia.
Varme i trøya men like svette for det!
Nå snører det seg virkelig til i konkurransen... det er bare tre par igjen, og vi som er rundt dem kan merke at konkurranseinstinktet har begynt å slå inn for fullt.
Det øves heftig i gangene rundt studio,- utfordringen i kveld er nemlig større en noen gang før, for denne uka har de måttet lære seg to helt nye danser. Prøvene så langt har vist at de har taklet utfordringen bra, men det er jo på sending det virkelig gjelder! Og det er... ganske nøyaktig tre timer til nå!
For meg er utfordringen den samme, men heldigvis begynner vi å få litt rutine på ting. Jeg har blitt litt vant til å prate med deltagerne på bakrommet, og Kristian og jeg har blitt tryggere på hverandre. Det føles godt,- men samtidig må jeg passe på at jeg ikke slapper av av den grunn.
Er det noe jeg har lært i denne prosessen er det nemlig at man ikke kan ta lett på ting på en direktesending. Da setter man plutselig over til feil punkt i programmet. Det skjedde meg en sending, men heldigvis var det ikke så mange som la merke til det. Men jeg vil nødig at det skjer igjen. Jeg må derfor være superkonsentrert hele tiden! Og uansett hvor godt forberedt jeg er må jeg jo kunne ta ting på sparket. Alt går sjelden helt som planlagt på en direktesending, og man får bare en sjangse til å gjøre det riktig. Men det er jo noe av moroa også!
Det er vemodig å tenke på at det bare er to slike superkonsentrerte lørdager igjen nå. Snart skal jeg ikke treffe alle disse herlige, gale, morsomme, flinke folka hver lørdag. Samtidig er det godt å tenke på at jeg snart kan begynne å forberede jula, barnerom, nyttårsfeiring... ja, alt det fine som skal skje fremover.
Men først altså: to direktesendte, nervepirrende, morsomme og danserike lørdagskvelder til... så nå må jeg begynne å konsentrere meg om kveldens SEMIFINALE!
Pia.




06:30
06:31
06:38
06:48
06:55
10:00
11:45
12:15
13:35
14:30
15:00
15:30
16:30
17:00
17:30
18:00
18:30
19:00
21:25
23:40
00:35
02:00
04:05